cn21

cn21
17, Agdenes
Jeg kommer til å blogge om følelser, ting jeg sliter med og ting jeg tenker mye på osv..

Design

Laget av Lisa

Meny

Søk

Widgets

ToppBlogg - toppliste for bloggere

Har aldri tenkt på det før.

Publisert: 02.12.2013 @ 19:40 Kategori: Blogg Kommentarer: 0 kommentarer

Det å gå ute blant store folkemengder skremmer meg. Det første jeg tenker når jeg først står der er: kommer det noen som skal skade meg nå? Vil jeg komme meg trygt hjem igjen, eller er dette min siste dag?
Til og med på skolen sliter jeg med de tankene og den frykten for at noe skal skje. Jeg er alltid på vakt. Flere ganger begynner jeg nesten å gråte fordi jeg føler meg truet.
Men hva er egentlig sannsynligheten for at noen plutselig flyr på meg midt på lyse dagen? Den er jo egentlig ganske liten, men frykten for at det kan skje er ganske stor.
Så lenge jeg kan huske har jeg gått på tå og levd i frykt hjemme. Har egentlig ikke tenkt på det før, men det er jo ganske logisk at jeg har dratt med meg frykten ut i det virkelige liv. Hvor ellers kommer det i fra?
Uansett hvor det kommer i fra så er det slitsomt å gå rundt på vakt hele tiden. Klarer aldri å slappe av.
Det er jo en god del folk som har fått med seg at jeg er veldig skvetten, så de pleier å utnytte det når de først ser meg. De skremmer meg på alle mulige slaks måter (ikke det at det er så mye som skal til for at jeg blir skremt heller da), men så er det jo meg det er snakk om, jeg bryr meg egentlig ikke så veldig mye om meg selv. Bare andre har det bra og gøy så går det greit, men innerst inne så dreper det meg. Det har hendt flere ganger at jeg har vært sikker på at nå kommer jeg til å dø, fordi jeg har blitt så skremt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg bare stivner helt opp. Jeg klarer så vidt å bevege på meg eller skrike/ si noe. Det er helt forferdelig.




- Har du noen gang blitt så skremt at du bare stivner helt av skrekk, at du ikke helt vet hva du skal gjøre ?

 

:)

Snublet og falt.

Publisert: 01.12.2013 @ 22:10 Kategori: Blogg Kommentarer: 0 kommentarer

Snublet i et baseng av følelser. Har aldri følt så mange sterke følelser på en gang før.
Frykt, angst, hat glede, sorg, savn, ensomhet, smerte, svakhet, sinne. Hvor kom de fra? Hvorfor alle på en gang?

''Monsteret'' vokser. Det blir sterkere og jeg blir svakere. Jeg orker nesten ikke kjempe mot det lenger. Jeg er så sliten at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Kansje det er derfor jeg snublet i basenget. Kansje ''monsteret'' egentlig dyttet meg for å gjøre meg svak nok til å ta over hjernen min igjen.. Jeg som håpte at jeg hadde klart å drepe ''monsteret'', kommet meg videre fra spiseforstyrrelsen, men virker som om at jeg tok feil der.
Jeg kan ikke bli syk igjen! Jeg orker det bare ikke.. Orker ikke alle folkene som dømmer meg fordi jeg ikke spiser, bruker det mot meg, eller som ikke forstår at spiseforstyrrelse er en alvorlig sykdom og ikke en livsstil.
Orker ikke maset, frustasjonen og sinne til andre. Hvorfor er det så vanskelig å forstå at jeg ikke har valgt det selv. Var ikke akkurat slik at jeg våknet en morgen og fant ut at jeg skulle slutte å spise, for mat, ja det er unødvending.. Det er virkelig ikke slik det fungerer !

 

 

 

 

''I'm not telling you it will be easy, I'm telling you it's worth it''. I don't belive it!
If everything is going to be worth all the hard work, then why am I feeling like I did before all the hard work ?
And why do I feel like nothings changed? The pain, the hate, the voice inside my head, it's still there, sometimes even worse then before..

 

:)

 

 

 

Trodde ikke det var sant..

Publisert: 27.03.2013 @ 11:57 Kategori: Blogg Kommentarer: 0 kommentarer

Barn som våkser opp med foreldre som ikke er helt som de skal være pleier ofte å si at de skulle ønske de var der for dem og var mer som foreldre skal være.
Jeg er ikke en av dem.. Jeg skulle faktisk ønske at mamma enda var som før.
Da det var umulig og snakke til henne,, da jeg måtte klare meg selv,, da ho var mer stille og ikke hørte så mye på hva andre sa..
Det er vondt å si det men jeg klarer bare ikke leve slik jeg gjør nå..

Det virker som om at ho prøver å ta igjen den tiden ho mistet, så ho behandler meg som en liten drittunge som ikke klarer noen ting, og for å klare å ta igjen den tiden hører ho på hva alle andre sier og gjør og mener akkurat det samme... Utrolig tungvindt og irriterende.
På toppen av det hele så ''skyver'' hun krangler og uferdige diskusjoner under teppe.
Jeg får ikke sagt alt jeg vil si før ho avslutter det, og når ho har sotte en ''strek'' over det så er alt tilbake til normalt.. Ingenting er galt lenger. men egentlig så er det det.

 Det verste av alt så har mi lillesøster sagt hele tiden at mamma har forandret seg etter at ho traff en ny mann,, men jeg trodde ho ikke. 
Etter at vi flyttet sammen så merket jeg det bare mer og mer.

: ) Cn. 

 

Psykisk sliten...

Publisert: 25.01.2013 @ 22:39 Kategori: Blogg Kommentarer: 1 kommentar

Sinne og angst bygger seg opp inni meg hver gang jeg er med deg.
Du sier så mye tull at det er til å spy av!
Har så lyst til å skrike. Har lyst til å fortelle deg hva du har gjort og hvor mye smerte du har påført meg.
Jeg vil påføre deg smerte. Jeg vil at du skal lide for hva du har gjort mot meg, mine søstre og mamma.
Men det nytter ikke å si noe til deg uansett.. For når det gjelder slike ting så er det som å snakke med en vegg.
Det verste av alt er at du ikke vet hva du har gjort.
Da jeg fortalte om den ganga jeg hadde blitt mobba på skolen og kom hjem å sa det, så sa du at det ikke hadde skjedd for det kunne ikke du huske.
Du sa: hvis det er sant og det har skjedd så er jeg utrolig lei meg,, unskyld.
Den unnskyldninga betyr ingenting for du mente det ikke.
Vil ikke ha unnskyldninger fra deg hvis du ikke kan innse at du har gjort feil!
Jeg skulle hvertfall ønske du klarte å innse at du har gjort mye feil oppigjennom.
Det å se at du later som ingenting plager meg.. Jeg hater det !
Alt dreier seg om fakta når det kommer til deg. Jeg kan ikke ha mine egne meninger uten at du skal ''rette'' på det å si at det ikke er slik det er.
Den lille tiden du er med meg bruker du til å snakke dritt om andre.. Folk som står meg nært, folk jeg bryr meg om..
Jeg hater det !  
Du maser så mye at til slutt må jeg si ja for å få fred ei lita stund. For at jeg kan klare å få tilbake litt krefter til neste gang. 

6851396207_2dfaa78714_z_large

Jeg har begynt å få mye mareritt igjen. 
Der du dukker opp uansett hvor jeg måtte være, eller at jeg får en telefon fra mamma at vi må flykte fordi det har klikka for deg.
Det ender alltid opp med at jeg sier noe feil til deg og du klikker på meg, jeg står å skriker til deg.
Jeg sier mye av det du har gjort og hvordan jeg har følt det oppigjennom. Det klikker for deg og du prøver og drepe meg, men du klarer det ikke for det er alltid noen som bryter inn og får deg bort i fra meg.
Enten så finner du meg igjen å prøver på nytt eller så får du noen andre til å gjøre det og rett før jeg dør våkner jeg.

Jeg er redd for deg og jeg vil ikke ha kontakt med deg.
Problemet er a jeg tørr ikke si det i frykt for at det skal klikke for deg og at det skal gå mer utover storesøster. 
For da blir ho den eneste du har av oss tre. 

: ) Cn.

 

Dagens gullkorn.

Publisert: 02.12.2012 @ 00:51 Kategori: Blogg Kommentarer: 2 kommentarer

Ei veninne av meg skulle farge håret mitt fra brunt til blondt, så fortalte jeg om  en fyr som viste meg et halvt kinderegg i går, og lurte på om hodet mitt så slik ut. 
Blond på innsiden og brun på utsiden. 
Veninna mi (ho): men da må du jo begynne å kjøpe de hvite kindereggene da!
Meg: er de brune på innsiden?
Ho: nei hahahahahahahaha!

 Meg: Jeg skjønner egentlig ikke hvordan det går ann å farge håret eller hvordan den fester seg, for du skylder jo ut fargen igjen.

Meg: det er ikke rart hårfargen trekker inn i hodet sånn som du holder på.

     

Meg: jeg har hørt at du må være 18 for å kjøpe lighter og fyrstikker og at da må du være 18 for å tenne lys og fyre i peisen, så neste gang du spørr om jeg kan tenne lys for deg så kan jeg ikke det for jeg er ikke gammel nok.
Kjæresten til mamma: du må jo være 18 for å få lappen, og for å få lappen så må du øvelseskjøre, og det samme med lys du må øvelseslyse. 

: ) Cn.

Frustrert...

Publisert: 18.10.2012 @ 20:23 Kategori: Blogg Kommentarer: 0 kommentarer

Tanker surrer rundt i mitt hode.
Gode minner blandet med vonde minner...
Så mye jeg vil si, så mye jeg vil gjøre, men ingenting jeg kan gjøre med det, for nå er det for sent..
Skulle stått opp for meg selv, og sagt akkurat det jeg mente i steden for å holde kjeft, og trekke meg tilbake.
At jeg bare kunne lært åpne kjeften når jeg vil det, og heller holde kjeft når jeg helst trenger det..
Liker ikke at jeg er ei pingle !  Det ødelegger så mye for meg...
Liker heller ikke de negative tankene i hode mitt, for så fort noen åpner kjeften og sier noe til meg klarer jeg så å si alltid å få det til å bli negativt..

Jeg presser meg selv for hardt, jeg har for store forventninger til meg selv..
Selv om jeg vet at jeg ikke gjør mitt beste, klarer jeg ikke å gjøre det bedre..  
Det frustrerer meg! Det frustrerer meg også når folk sier jeg er flink til noe, for jeg vet jeg kan bedre, eller jeg håper hvertfall at jeg kan det.
Alt frustrer meg... 
: ) Cn. 

Kun en dårlig dag..

Publisert: 13.09.2012 @ 12:36 Kategori: Blogg Kommentarer: 0 kommentarer

Lærere som forteller deg hva du skal og ikke skal gjøre...
Jeg kan ikke no for at jeg sliter med sosial-angst og sliter med å komme meg på skolen.
Det er jo ingen andre som kan no for det heller, men i følge en av lærerene så må jeg på skolen hver torsdag uansett om jeg er syk eller ikke klarer å bevege meg ut døra fordi beina mine stivner. 
Jeg må på skolen!..  Har ikke noe valg. Så mitt problem, og  jeg prøver så godt jeg kan, men klarer jeg det ikke så klarer jeg det ikke..
Ikke kom og lek wannabe psykolog, gå en ann plass og gjør det. Jeg er dritt lei av folk som ikke har peiling på hva de snakker om kommer og forteller meg hvajeg skal gjøre og ikke gjøre..
Hadde det bare vært så lett så hadde jeg jo for faen med gjort det for lenge siden !

Ikke nok med det, brannøvelse er ikke akkurat det jeg vil være med på..
Masse folk samla på en plass. Ingen jeg kjenner i nærheten.  Følte jeg var ei ensom lita rotte som hadde gått seg bort i en helt fremmed by.
Alt bare snurret. Ramler jeg i bakken nå eller klarer jeg og komme meg inn og roe meg ned før jeg ramler samme?
Jeg kom meg inn, men ikke inn i klasserommet. Beinane forsvant under meg på vei opp trappa til klasserommet.
To lærere hjalp meg fort ut av folkemengden så klarte og roe meg ned igjen ganske fort.
Men oppmerksomheten etterpå kom litt for fort så klarte ikke fullføre skoledagen.

: ) Cn.

Fortiden.

Publisert: 19.08.2012 @ 00:57 Kategori: Blogg Kommentarer: 0 kommentarer

Helt siden jeg tok kontakt med deg igjen, så har jeg begynt å leve i fortiden.
Hver gang jeg treffer deg og hver gang du hever stemmen, faller jeg bare dypere og dypere tilbake i tid.. 
Jeg kommer meg ikke tilbake til virkeligheten..
Smerten, hatet, sinne, alle følelsene som surret rundt i hodet mitt da, kommer krypende tilbake.
Jeg vil levet i nuet. Jeg vil ikke tenke på det som har skjedd, jeg vil glemme det!
Det er det jeg vil, men du gjør det så vanskelig !
Du gjør alt så mye vanskeligere for meg. Tørr ikke si noe heller, så jeg har ikke noe anna valg enn og fortsette å leve med det...
Uansett om jeg sier i fra så tror jeg ikke det vil forandre noe, for du er så trangfatta at du skjønner det ikke uansett.
Fortsette å leve i fortiden.. Ødelegge livet mitt litt til. Gjør vel ikke noe det ?
Jeg fortjener det sikkert !  

Tumblr_m6vgb5wliz1r78j6zo1_500_large
Hadde det bare vært så enkelt !

: ) Cn.

Klarer ikke slappe av.

Publisert: 19.08.2012 @ 00:17 Kategori: Blogg Kommentarer: 0 kommentarer

Stress er alt jeg kjenner, frykt er det jeg føler.
Klarer ikke slappe av...
Strammer alle muskler i kroppen.
Er alltid på vakt !
Mye trøtt og sliten. Det tærer på kreftene mine.
Føler hele verden går imot meg igjen..

 

Har alltid blitt fortalt  at det som skjer meg og det jeg føler er bare tull.
Det er bare noe jeg innbiller meg.
Hvordan kan det være det?
Jeg ser hva som skjer og jeg føler det jeg føler.
Ingen kan ta det fra meg. Ingen kan si noe annet, for de vet ikke helt hvordan det er.
Selv om mange har sett og følt mye av det samme som meg, så er det ikke helt likt!
Og hvis det er slik at jeg bare innbiller meg det, så vil jeg ha hjelp til å få det bort !
Det er slitsomt, det er tungt og det er vondt !
Hvordan kan jeg innbille meg at jeg har hatt spiseforstyrrelse ?
Hvordan kan jeg innbille meg at jeg har sosial angst ?
Det er ikke det jeg vil!
Kunne jeg ha valgt selv hadde jeg hvertfall ikke valgt at jeg skulle være syk og slite som jeg gjør.
Ingen vil vel ha det vondt ! Jeg vil hvertfall ikke ha det vondt. 

: ) Cn.

Ikke det nei...

Publisert: 17.08.2012 @ 10:24 Kategori: Blogg Kommentarer: 0 kommentarer

Klarte ikke gå inn til første time i dag..
Gikk bort til klasserommet, men snudde ganske fort igjen..
Skjønner ikke hvordan jeg klarte å gå på skolen første skoledag.
Kjenner ingen der.
Den sosiale angsten spiser meg opp. Den tar helt konrtollen over meg.
Den hindrer meg i så mye... 

Merker hvertfall at jeg har gått fra liten skole, til veldig stor skole
Det er alt for mange folk på en plass...
Tror ikke jeg klarer å gjennomføre skoleåret. men jeg vil og jeg må!
Hvorfor skal det være så vanskelig?

 

Lærerene, helsesøstrene og rådgiveren virket hvertfall veldig hyggelige.
De ville hvertfall hjelpe meg så godt som mulig så jeg kan klare å komme meg på skolen.
Lurer på hvordan det kommer til å gå fremmover!
Om jeg klarer å fullføre, eller om jeg må droppe ut av skolen.
Håper på det beste !

: ) Cn.
 

hits